- Det startet med at jeg og en kompis skulle sykle i fjor. Vi kom til å tenke på hvor kult det hadde vært med et eget TØH-lag, sier leder for TØH-sykkel Isak Karstad.
Han står på Heimdal stasjon sammen med de tre studeikameratene Henrik Tveiterås, Fredrik Sjetne og Are Maritn Staberg. Han har med seg to eksemplarer av de nye blå lagjakkene, og de fire gjør seg klare for den siste treningsturen før laget skal i gang med den 540 kilometer lange turen fra Trondheim til Oslo.
Etter at han hadde gjennomført rittet i fjor, startet Karstad mobiliseringen. Sammen med kompis Jonas Helland fikk har laget en promoteringsvideo hvor de fikk Dag Otto Lauritzen til å motivere studentene til å bli med på turen.
- Etter at vi hadde vist videoen i forelesninger kom over 60 stykk og sa at de var interessert i å være med, sier Karstad entusiastisk.
Tidkrevende
Etter jul skulle de sette i gang med fellestreninger. Da var fremdeles over 30 studenter interessert i å være med, men til slutt satt de igjen med et lag på 12.
- For å kunne sykle så langt må man sette av mye tid til trening i løpet av våren. Vi må også bli vant til å sykle langt, så en økt kan ta flere timer, sier Karstad.
Han tror både tid og penger spilte inn på at mange ikke ble med når det kom til stykke. En sykkel som holder gjennom både trening og selve rittet koster over 10.000 kroner og de må ha hansker og annet utstyr.
- For mange ble det lett å velge sydentur i stedet, smiler Karstad.
Han er godt fornøyd med at 12 studenter har prioritert sykling også gjennom en hektisk eksamenstiden for å kunne stille til start.
Mål om 20 timer
Laget består av 11 gutter og ei jente.
- Hun er en av de best trente, så jeg frykter ikke at hun skal sinke laget, sier Tveiterås.
De har et mål om å gjennomføre rittet på under 20 timer.
- Men mye kan skje underveis, så hovedmålet er at alle skal klare å gjennomføre, sier Tveiterås.
Noen dager før start har guttene stor tro på at det skal gå bra.
Ubeskrivelig mestringsfølelse
Lange sykkelturer. Tunge treningsøkter som ender opp i nesten et døgn på sykkelsetet. Hva er det som motiverer dem for å sette seg på sete den 23. juni og tråkke helt til hovedstaden?
- Det er en utfordring. De fleste ser på det som helt urealistisk. Det høres jævlig ut, og det er det sikkert også, men når vi kommer over målstreken så kommer det til å være verdt slitet, sier Tveiterås.
- Vi tester oss selv og sprenger grenser. Jeg var med i fjor også, og følelsen når jeg krysset målstreken var helt ubeskrivelig, smiler Karstad.
Nå gleder han seg til å gjennomføre turen på nytt sammen med studiekameratene.
Andrea Hegdahl Tiltnes
Frilansjournalist