Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk 2

Pensumliste for:
Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk 2 - TiSP230

Studieperiode vår 2012

Pensumlistene redigeres av biblioteket. Spørsmål rettes til faglig ansvarlig.
NB! Forbehold om mindre endringer. Sist oppdatert 06.01.2012

Titler som er merket *, finnes i kompendium. I lese- og skrivevansker er det to kompendier, ett for innføringsmodulen og ett for fordypningsmodulen. Sosiale og emosjonelle vansker og  matematikkvansker har ett kompendium hver.

Spesialpedagogikk TiSP230 består av 3 studieemner. Alle studentene skal ha innføringsdelen i alle tre emnene og i tillegg valgfri fordypning i ett av dem. Derfor er litteraturlista delt opp i en innføringsdel og en fordypningsdel. Overbyggende tema berører felles prinsipper for alle tre studieemnene. (Se fagplanen.)

1. Lese- og skrivevansker, innføring (Alle)

*Bråten, I. (2007). Leseforståelse – om betydningen av forkunnskaper, forståelsesstrategier og lesemotivasjon. Viden om læsning(2), 3-11.
Tilgjengelig fra:
http://www.videnomlaesning.dk/wp-content/uploads/Ivar_Braaten.pdf

*Hulme, C., & Snowling, M. (2009). Developmental disorders of language learning and cognition. Chichester: Wiley-Blackwell.
Kap. 2, s. 37-89.

Høien, T. (2012). Håndbok til LOGOS: teoribasert diagnostisering av lesevansker. Bryne: Logometrica.
Kap. 1, 3, 4 og 5.

*Høien, T., & Lundberg, I. (2000). Dysleksi: fra teori til praksis (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Kap. 2 og 7.

Lyster, S.-A. H. (2011). Å lære å lese og skrive: individ i kontekst. Oslo: Gyldendal
akademisk.

*Roe, A. (2011). Lesedidaktikk: etter den første leseopplæringen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Kap. 9, s. 172-200.

*Rygvold, A.-L. (2008). Lese- og skrivevansker. I T. Ogden & A.-L. Rygvold (red.), Innføring i spesialpedagogikk (4. utg., s. 38-93). Oslo: Gyldendal akademisk.

Lese- og skrivevansker, fordypning (Valg)

*Andreassen, R., & Strømsø, H. (2009). Lesestrategier i undervisningen. Bedre skole(2), 43-47.
Tilgjengelig fra:
http://old.utdanningsforbundet.no/upload/Utdanningsakademiet/Bedre%20Skole/BS%202-09/02-09-BedreSkole-web_Andreassen_Stromso.pdf

*Aukrust, V. G., & Rydland, V. (2007). Minoritetsspråklige barn og lesing - hvordan kan barnehagen og skolens begynnerundervisning legge til rette for leseforståelse? I I. Bråten (red.), Leseforståelse: lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis (s. 128-146). Oslo: Cappelen akademisk forlag.

*Bråten, I. (1996). Om forholdet mellom lesing og skriving. I A. H. Wold (red.), Skriftspråkutvikling: om hvordan barn lærer å lese og skrive (s. 192-220). Oslo: Cappelen akademisk forlag.

*Bøyesen, L. (2008). Lesing og leseproblemer innen forskjellige ortografier. Dyslexi: aktuellt om läs och skrivsvårigheter, 13(4).
Tilgjengelig fra:
http://dyslexiforeningen.se/egnafiler/boyesen_hemsidan.pdf

*Dahl, A. G. (2011). Når dyslektikere må kjøpe PC selv. Bedre skole(4), 74-76.

*Engenes, E. M. (2011). Vedvarende lese- og skrivevansker - noen digitale muligheter. Bedre skole(4), 66-72.

*Finbak, L. (2005). Analyser av stavefeil. Spesialpedagogikk, 70(9), 20-29.
Tilgjengelig fra:
http://old.utdanningsforbundet.no/upload/Utdanningsakademiet/Spesialpedagogikk/finbak_0905.pdf

 *Frost, J. (2010). Kvalitet i leseopplæringen: erfaringer med oppstart av språk- og leseveiledning. Oslo: Cappelen akademisk forlag.
Kap.2.

*Herber, E., & Knivsberg, A.-M. (2005). IKT som hjelpemiddel for elever med lese- og skrivevansker. I T. Brøyn & J.-H. Schultz (red.), IKT og tilpasset opplæring (s. 103-123). Oslo: Universitetsforlaget.

*Hvistendahl, R. (2007). Unge lesere fra språklige minoriteter. I I. Bråten (red.), Leseforståelse: lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis (s. 147-167). Oslo: Cappelen akademisk forlag.

*Høigaard, B., & Utgård, T. (2009). Digitale lære og hjelplemidler for elever med språk- lese- og skrivevansker. I J. Frost (red.), Språk- og leseveiledning: i teori og praksis (s. 401-419). Oslo: Cappelen akademisk forlag.

*Lorentzen, R. T. (2009). Den tidlege skriveutviklinga. I J. Smidt (red.), Norskdidaktikk: ei grunnbok (3. utg., s. 113-134). Oslo: Universitetsforlaget.

*Lyster, S.-A. H. (2008). Barns språkvansker – generelle og spesifikke tiltak. I I. Bele (red.), Språkvansker: teoretiske perspektiver og praktiske utfordringer (s. 147-164). Oslo: Cappelen akademisk.

*Monsrud, M.-B., Thurmann-Moe, A.-C., & Bjerkan, K. M. (2010). Minoritetsspråklige barns ordforråd og ordforrådsutvikling. Spesialpedagogikk, 75(9), 44-53.

*Ottem, E., Platou, F., Sæverud, O., & Forseth, B. U. (2010). Begrepslæring for barn og unge med språkvansker: effekten av en strukturert undervisningsmodell. Skolepsykologi, 44(5), 5-16.

*Ottem, E., & Lian, A. (2008). Spesifikke språkvansker I. I I. Bele (red.), Språkvansker: teoretiske perspektiver og praktiske utfordringer (s. 31-42). Oslo: Cappelen akademisk.

Skaalvik, S. (1999). Hverdag, arbeid og utdanning: en studie av voksne med lese- og skrivevansker. Trondheim: Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt.
Kap. 5 og 6. (Resten anbefales).
Kan også lese e-bokutgave av:
Skaalvik, S. (1994). Voksne med lese- og skrivevansker forteller om sine skoleerfaringer. Trondheim: Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt.
Tilgjengelig fra:
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012904042

*Samuelsson, S. (2005). Kognitiva och språkliga förutsättningar för en god läs- och skrivutveckling. Dyslexi: aktuellt om läs- och skrivsvårigheter, 10(2), 18-24.

*Snowling, M. J. (2004). The science of dyslexia: A review of contemporary approaches. I M. Turner & J. Rack (red.), The Study of dyslexia (s. 77-90). New York: Kluwer Academic/Plenum Publ.

*Spear-Swerling, L., & Sternberg, R. J. (1994). The road not taken: An integrative theoretical model of reading disability. Journal of Learning Disabilities, 27(2), 91-122.
Tilgjengelig fra:
http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=afh&AN=9411156281&site=ehost-live

*Thurmann-Moe, A. C. (2003). Når alle ord blir non-ord : om leseutvikling hos minoritetsspråklige elever. Spesialpedagogikk, 68(6), 34-39.

Noen artikler knyttet til tema. Legges inn senere.                                              

Fritt valgt pensum knyttet til oppgave: ca 100 sider.

2. Sosiale og emosjonelle vansker, innføring (Alle)

*Berg, K. (2009). Utsatte elevers skolekarriere : Forhandlinger om identitetsbeskrivelser. Tidsskriftet FoU i praksis, 3(2), 65-79.
Tilgjengelig fra:
http://tapir.pdc.no/pdf/FOU/2009/2009-02-5.pdf

*Ertesvåg, S. K., & Bø, I. (2006). Gjensyn med Urie Bronfenbrenner etter hans "arbeidsdag" på 60 år. Nordisk pedagogik, 26(3), 258-274.
Tilgjengelig fra:
http://www.idunn.no/ts/np/2006/03/gjensyn_med_urie_bronfenbrenner_etter_hans_arbeidsdag_pa_6_ar

*Heggen, K. (2004). Risiko og forhandlinger: ungdomssosiologiske emner. Oslo: Abstrakt forlag.
Kap. 7, s. 117-138.

*Henriksen, J.-O., & Vetlesen, A. J. (1997). Nærhet og distanse: grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo: Ad notam Gyldendal.
Kap. 1-3, s. 23-55.

*Johansen, K. B. (2009). Inkludering og atferdsproblemer: imøtekommer den offisielle målsettingen om den inkluderende skole elever med atferdsproblemer?  Spesialpedagogikk, 74(5), 37-42.

Johansen, K. B. (2011). Ungdom er ikke vanskelig de har det vanskelig: elevkunnskap om ungdom med  atferdsproblemer.
Kap. 2 og 4. (Eget opptrykk).

*Kirkebæk, B. (2009). At vejlede du fra et relationistisk perspektiv – fra ekspertvælde til vidensdeling. I M. Brekke & K. Søndenå (red.), Veiledningskvalitet (s. 107-120). Oslo: Universitetsforlaget.

Lund, I. (2004). Hun sitter jo bare der!: om innagerende atferd hos barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget.
Kap. 2-6, s. 18-126.

Nordahl, T., Sørlie, M.-A., Manger, T., & Tveit, A. (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget.

Sosiale og emosjonelle vansker, fordypning (Valg)

*Berg, K. (2008). Hjelp i asymmetriske relasjoner: profesjonell relasjonsbygging og opplæring. Nordisk pedagogik, 28(1), 39-51.
Tilgjengelig fra:
http://www.idunn.no/ts/np/2008/01/hjelp_i_asymmetriske_relasjoner_-_profesjonell_relasjonsbygging_og_opplerin

*Berg, K. (2010). Negotiating Identity: conflicts between the agency of the student and the official diagnosis of social workers and teachers. European Educational Research Journal, 9(2), 164-176.
Tilgjengelig fra:
http://www.swetswise.com/link/access_db?issn=1474-9041&vol=9&iss=2&page=164&FT=1

*Ekeland, T.-J. (2009). Hva er evidensen for evidensbasert praksis? I H. Grimen & L. I. Terum (red.), Evidensbasert profesjonsutøvelse (s. 145-168). Oslo: Abstrakt.

*Grimen, H. (2009). Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I H. Grimen & L. I. Terum (red.), Evidensbasert profesjonsutøvelse (s. 191-222). Oslo: Abstrakt.

*Haugen, R. (2008). Barn og unges læringsmiljø: B.3. Med vekt  på sosiale og emosjonelle vansker. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Kap. 3 og 4, s. 73-134.

*Havik, T. (2003). Barnevernsbarna i skolen. I  E. Backe-Hansen, Elisabeth (red.), Barn utenfor hjemmet: flytting i barnevernets regi (s. 93-108). Oslo: Gyldendal akademisk.

Johansen, Kristel Bye (2009). Hvordan elever med atferdsproblemer opplever skolen.
Kap. 1, 3, 5, 6 og 7. (Eget opptrykk til studiestart).

Midthassel, U. V., Bru, E., Ertesvåg, S. K., & Roland, E. (red.). (2011). Sosiale og emosjonelle vansker: barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.
Kap. 1, 2, 4, 5, 8, 9 og 10.

Pihl, J. (2005). Etnisk mangfold i skolen: det sakkyndige blikket. Oslo: Universitetsforlaget.
Kap. 7.

Strand, G. (red.). (2004). AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi: en grunnbok. Bergen: Fagbokforlaget.
Kap. 1, 2, 6 og 8.

Fritt valgt pensum knyttet til oppgave: ca 100 sider.

3. Matematikkvansker, innføring (Alle)

*Barton, B. (2004). Mathematical discourse in different languages. I B. Clarke (red.), International perspectives on learning and teaching mathematics (s. 365-378). Göteborg: Göteborg university, National center for Mathematics Education.

*Boaler, J., & Dylan, W. (2001). 'We've still got to learn!: students' perspectives on ability grouping and mathematics achievement I P. Gates (red.), Issues in mathematics teaching (s. 77 - 92). London: Routledge/Falmer.

*Botten, G., Daland, E., & Dalvang, T. (2008). Tilpasset matematikkopplæring i en inkluderende skole. Tangenten, 19(2), 23-27.

Haddon, M. (2003). The curious incident of the dog in the night-time. New York: Doubleday.
Finnes også som:
Haddon, M. (2003). Den merkelige hendelsen med hunden den natten. Oslo: Pax. 

*Hansen, H. C., Jess, K., Pedersen, B., & Rønn, E. (2006). Alternativet til diagnoser: fokusering på mestring og muligheder. I H. C. Hansen, K. Jess, Pedersen,B., & Rønn, E. Der er mere end et svar: matematik og specialundervisning (s. 53-63). København: Alinea.

Jess, K., Skott, J., & Hansen, H. C. (2009). Matematik for lærerstuderende: My: elever med særlige behov. Frederiksberg: Forlaget Samfundslitteratur.

*Magne, O. (2001). Varför kan Stina räkna men inte Per?: en händelseskavalkad 1876-2001. Spesialpedagogikk, 66(3), s. 3-8.

Magne, O. (2003). Fem föredrag om den nya undervisningen för elever med särskilda utbildningsbehov i matematik. Klepp st.:  Info vest forlag.

Magne, O. (2004). 2000-talets nya tänkande i specialpedagogik i matematik. I Democracy and participation: a challenge for special education in mathematics : Proceedings of the 2nd Nordic Research Conference on Special Needs Education in Mathematics (s. 11-28). Örebro: Örebro universitet.
Tilgjengelig fra:
http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:oru:diva-179

*Mellin-Olsen, S. (1992). Eleven husker når han ikke lærte. I S. Mellin-Olsen (red.), Perspektiver på matematikkvansker: tekster fra Tangenten (s. 51-61). Nordås: Caspar.
Tilgjengelig som:
http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007101600024
Finnes også som:
Mellin-Olsen, S. (2001). Eleven husker når han ikke lærte. I S. Mellin-Olsen, & Lindén, N. (red.), Perspektiver på matematikkvansker : Tekster fra Tangenten (2. utg., 2. oppl., s. 77-84). Bergen: Caspar.

*Ollerton, M. (2001). Inclusion, learning and teaching mathematics: beliefs and values. I P. Gates (red.), Issues in mathematics teaching (s. 261-276). London: Routledge/Falmer.

*Olsson, I. (2001). Att förebygga matematiksvårigheter. Spesialpedagogikk, 66(3),  21-26.

 *Ostad, S. (2001). Matematikkvansker: et resultat av forsinket eller kvalitativ forskjellig utvikling? Spesialpedagogikk, 66(3), 9-14.

Matematikkvansker, fordypningsdelen (Valg)

*Aigeltinger, R. (2007). En teoretisk ramme for kartlegging av matematikkvansker ut i fra David Gearys forskning og teoretiske analyser. Skolepsykologi, 42(6), 15-25.

Lunde, O. (1997). Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk: Bob-Kåres vei gjennom matematikkens verden. Klepp st.: Info vest forlag.

*Ejdrup, F., Nielsen, H., Nielsen, R., & Westphael, H. (2007). To sider af rummeligheden i matematik. I L. Østergaard Johansen (red.), Mathematics teaching and inclusion: Proceedings of the 3rd Nordic Research Conference on Special Needs Education in Mathematics (s. 61-74). Aalborg: Department of Admission Courses, Aalborg University.

*Herland, E. (2007). Mestringsbasert tilrettelegging i matematikk for elever med sosio-emosjonelle vansker og matematikkengstelse. I L. Østergaard Johansen (red.), Mathematics teaching and inclusion: Proceedings of the 3rd Nordic Research Conference on Special Needs Education in Mathematics (s. 149-157). Aalborg: Department of Admission Courses, Aalborg University.

*Larsen, N. K. S. (2005). Dialogbasert metode for kartlegging i matematikk. Spesialpedagogikk, 70(8), 12-21.

*Linnanmäki, K. (2007). Matematikprestationer, självuppfattning och attribution. I L. Østergaard Johansen (red.), Mathematics teaching and inclusion: Proceedings of the 3rd Nordic Research Conference on Special Needs Education in Mathematics (s. 209-218). Aalborg: Department of Admission Courses, Aalborg University.

*Löwing, M., & Kilborn, W. (2010). Elevers kunskaper i mätning och geometri. Nämnaren, 37(1), 10-17.

Aastrup, S. (2009). Dynamisk kartleggingsprøve i matematikk: for elever fra 4.-10. trinn og elever i videregående skole. Levanger: Trøndelag kompetansesenter.

I tillegg kan det komme noen få utdelte artikler eller artikler fra Internett.

Fritt valgt pensum knyttet til oppgave: ca 100 sider.

 4. Overbyggende tema:

Noen artikler knyttet til tema. Legges inn senere.

Se ellers fagplanen.