Jobbmuligheter etter AITeL-studier

Informasjonsteknologi – IT
IT, eller Informasjonteknologi er enhver form for teknologi som brukes til innsamling, behandling, lagring og formidling av data og informasjon. IKT, brukes ofte som alternativ betegnelse til IT og inkluderer også (tele)kommunikasjon.

Det kan være interessant å se på hvordan utviklingen i IKT-bransjen har vært de senere år. Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir årlige statistikker for dette, se: http://www.ssb.no/stinfokom/. Statistikk samles innenfor hovedområdet, Informasjon og kommunikasjon. Dette området omfatter områdene, Forlagsvirksomhet, Film, video og fjernsynsproduksjon, utgivelse av musikk og lydopptak etc., Radio og fjernsynskringkasting, Telekommunikasjon, Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og Informa­sjonstjenester. Denne grupperingen ble fastsatt etter en ny standard, SN2007, med virkning fra 1.1.2009. Denne standarden brukes likt for hele Europa. Det finnes ansatte og stillinger for IKT-personell i alle delområdene, men det er utviklingen innen området Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi, som er mest interessant for studenter med utdanning fra AITeL. Totalt omsatte denne gruppen for 51 milliarder i 2008, en oppgang på 10% fra 2007. Bedriftene sysselsatte samtidig nærmere 32 000 personer, som er 6,2% flere enn året før. En annen relevant gruppe er Informasjonstjenester. Omsetning her var på 6,3 milliarder i 2008, en økning på 4,1%. Antall sysselsatte var 4 043, en økning på 3%.

Lønnsstatistikken viser at gjennomsnittlig lønn for ansatte med høgskolebakgrunn i 2008 var kr 42 900 per mnd. Den var i 2009 steget til kr 44 800 per mnd. Dette gjaldt området Tjenester tilknyttet informasjons­teknologi. For området Informasjonstjenester var lønna for begge år kr 40 200 per mnd for ansatte med høgskolebakgrunn.

Pr juni 2010 har NAV registrert 196 ledige IT-stillinger. Det er flest stillinger i de store byene, men det fins ledige stillinger i de fleste av Norges fylker. I Sør-Trøndelag var det 16 ledige stillinger, mens norske firma innen EØS hadde i tillegg behov for 12 stillinger. Folk med høgere og ny utdanning er langt mer attraktive enn søkere med lang praksis, som mangler oppdaterte kunnskaper. I det etterfølgende er der satt opp en svært grov inndeling av områder for databehandling, samt en del aktuelle stillingskategorier.

  Administrativ databehandling
Innen dette området har det vært en kraftig utvikling. Her finnes tradisjonelle system for å løse bedriftens støtteoppgaver; som lønnsberegning, regnskap og fakturering; servicesystem for å løse bedriftens egentlige oppgaver, som ordrebehandling, produksjonsstyring eller saksbehandling; styrings- og informasjonssystem for at bedriftens ledelse skal kunne ta korrekte avgjørelser, som økonomistyringssystem, risikoanalyser og ytelsesmålinger; konkurransesystem der systemene hjelper bedriften med å få og beholde markedsandeler, eller der informasjon blir bygget inn i de produkt som selges. En stadig større del av systemene gjøres tilgjengelige for kundene gjennom bedriftens nettsteder og portaler på Internett. Kundene kan da selv bestille varer og tjenester og ha oversikt over sitt kundeforhold til bedriften.

Teknisk databehandling
Generelt har en her forholdsvis små datamengder, men kompliserte beregningsregler (matematiske modeller). Eksempler: datamaskinassistert konstruksjon og produksjon, styrkeberegninger, simuleringer, kjemiske analyser osv.

Prosesstyring
Datamaskinene er her direkte koblet til en produksjonsprosess eller et annet system som skal styres. I en moderne bil vil det typisk vær mellom 20 og 50 mikrodatamaskiner.

Innholdsproduksjon
Datamaskiner benyttes i forbindelse med forlagsvirksomhet, til annonse- og reklame­virksomhet og i nyhetsbyråer, til digital radio og TV, eller til film- og videoproduksjon, samt distribusjon av film og video

Forskning og undervisning
Det forskes på utvikling og tilpassing av grunnleggende prinsipp og metoder, og anvendelse av disse i ny teknologi. Eksempler: Oversettere, databasesystem, system for datakommunika­sjon, grafiske pakker, søkemotorer osv.
Undervisningen skal dekke opplæring i IKT på alle nivå fra grunnskole til dr. grads nivå. IKT undervises både som fag og som verktøy. I tillegg benyttes IT som undervisningshjelpe­middel, f. eks. elektroniske læringsmiljø som It’s Learning, Powerpoint til presentasjoner og eller bruk av generelle tjenester i Internett som www, e-post, wiki, elektroniske konferanser og IP-telefoni i fjernundervisning.

Til å fylle stillinger innen alle områdene vil det være et felles behov for grunnleggende kunnskaper innen databehandling. For en rekke stillinger innen de ulike anvendelsesområdene og innen forskning vil det i tillegg være behov for en lengre IT-utdanning med spesialisering. På de fleste anvendelsesområdene vil likevel hovedvekten i utdanningen være på det fag­området hvor systemene brukes.