Interaktive matematiske beregninger på nett, interaktiv bruk av video i sveiseundervisning og videokonferanse som læringsarena i undervisning og prosjektsamarbeid. Ideene dukker opp langt raskere enn teamet fra Avdeling for teknologi (AFT) greier å sette dem ut i livet.
Alle er relatert til undervisning, formidling og forståelse innen teknologi. Det skal skape dyktigere studenter og bedre ingeniører og fagarbeidere til næringslivet.
- Målet er å effektivisere undervisningen og læringen ved å skape bedre praktisk forståelse, forteller entusiast og førsteamanuensis Trond Morten Thorseth.
Han mener visualisering kan være helt avgjørende for læreprosessen.
- Også erfarne fagarbeidere i næringslivet etterspør påfyll av teori. Vi har påvist at et pedagogisk samspill mellom teknologi og mennesker gir unik læringseffekt. Blant annet fikk erfarne sveisere ved et reparasjonsverksted i Brønnøysund helt ny kunnskap og forståelse gjennom det interaktive videoopplegget vårt.
Førsteamanuensis John Birger Stav er etter hvert blitt internasjonalt kjent som grossist i EU-prosjekter. Kravet om nyskaping har gruppen ingen problemer med å oppfylle. Alle nyskapningene innebærer videreutvikling og ny utnyttelse av kjent teknologi.
- Vi har fryktelig mange ideer, men ikke alle passer inn i de EU-programmene det utlyses midler for, forklarer Stav.
I høst går de i gang med å spre og videreutvikle bruken av video i videreutdanning og fagopplæring for sveisere, med velsignelse og økonomisk finansiering fra EUs Leonardo da Vinci-program.
Søknaden om et pilotprosjekt for å utvikle en helt ny online sveisesimulator, fikk nylig grønt lys fra EU-kommisjonen og skal testes ut i Ungarn, Litauen, Sverige og Norge.
- Simulatoren skal bidra til å forbedre teoriopplæringen innen sveisefaget, forteller Stav. Blant 300 søknader er HiST-prosjektet ett av tretti som får finansiering, med et totalbudsjett på 540 000 euro.
Vellykkede piloter utløser nye midler for å spre kunnskap og teknologi til andre europeiske organisasjoner og institusjoner. Prosjektene til HiST-teamet har allerede vakt stor internasjonal interesse, og har resultert i et utall invitasjoner og foredrag over hele Europa.
Nå håper Stav å få godkjent et prosjekt som skal overføre læringsmetodene teamet har utviklet for fagopplæring, til ingeniørutdanning.
- Vi kombinerer teknologi, teori og praksis på helt nye måter. Søknaden har nådd helt til finalerunden, og i oktober får vi vite om pilotprosjektet får de 700 000 euroene som ligger i potten.
Ifølge Stav er tilpasningen til de ulike EU-programmene noe av hemmeligheten ved å få tildelt EU-midler. Det handler om å knekke prosjektkoden, og i så måte er HiST en temmelig enslig, norsk svale i EU-programmene.
- Altfor liten andel av midlene går til norske utviklingsmiljøer. Det skyldes utvilsomt mer dårlig kjennskap til systemene og mangel på søkekompetanse, enn mangel på gode prosjekter, mener Stav.
- Også norske bedrifter har mye å hente på prosjektmidler. Vi har teknologi- og prosjektkompetanse som næringslivet kunne spart store summer på.
Men førsteamanuensis Roger Bergh avviser bestemt at prosjektene er konstruert for midlenes skyld. - Alt vi utvikler er forankret i undervisningshverdagen ved HiST.
Det gir midler til HiST og bedre undervisning for studentene, som får æren av å være prøvekaniner når nye metoder gjør abstrakt teori om til fysiske realiteter.
- Alle løsningene skal gi bedre kommunikasjon og samspill mellom foreleseren og studentene. Den aller beste motivasjonen er når studentene forteller at metodene våre funker, sier Trond Morten Thorseth.
Tekst/foto: Ragnhild Bergsmyr, Bergsmyr Kommunikasjon og rådgivning.
Agnar Ødegård
Vevredaktør